Vi dokumenterer
Hvert tårn i Oslo skal ha et nummer, en adresse, et bilde og et byggeår. Registeret er offentlig og føres i et regneark alle kan se. Rettelser fra medlemmene føres inn samme uke.
Norsk Tårnforening · Oslo
Nesten ingen har lagt merke til det. Men den som løfter blikket på vei til butikken, finner en annen by: lys i vinduer høyt oppe, kobbertak, små rom ingen egentlig trengte. Norsk Tårnforening finnes for å få folk ut, opp og litt nærmere byen de bor i.
01 / Tårnkartet
Registeret føres i et regneark. Kartet viser det som står der, med én farge per kategori. Trykk på et punkt for å se bilde og adresse, stemme i en debatt eller melde fra om at noe er ført feil. Det siste skjer oftere enn kartansvarlig liker.
02 / Dette gjør vi
Foreningen har ett formål: å få folk i Oslo til å se opp. Det gjør noe med en å løfte blikket en gang iblant. Registeret er bare unnskyldningen. Dette er arbeidsprogrammet.
Hvert tårn i Oslo skal ha et nummer, en adresse, et bilde og et byggeår. Registeret er offentlig og føres i et regneark alle kan se. Rettelser fra medlemmene føres inn samme uke.
De fleste tårnene kom mellom 1880 og 1910, da Frogner, Uranienborg og St. Hanshaugen ble bygd ut. Byggherrene betalte ekstra for et rom uten praktisk bruk. Vi vil vite hva de kjøpte: utsikt, status, en markering av hjørnet, eller bare tidens smak.
Et tårn på et kart er en hypotese. Er det et kontor, et loft, en hybel, en trappesjakt eller bare tomt? Det får man bare vite ved å gå inn. Foreningen ber om å få komme inn, tar av seg skoene, og skriver ned det den ser.
Ikke alt som stikker opp, er et tårn. Spir, piper, kupler og karnapper er noe annet, og grensen er ikke opplagt. Foreningen fører en ordliste og en avgjørelsespraksis, sak for sak, på siden Hva er et tårn?
Tvilstilfellene ligger åpent under «Tårndebatt», der medlemmene stemmer. Bygg som ikke er tårn, men bærer seg som ett, føres under «Tårnenergi».
Revne tårn får en plass på Tårnkirkegården, så byen husker hva den hadde. Der det ikke finnes et riveår, står det at det mangler.
Vedtektene / § 1 og § 2
§ 1: Ingen i styret bor i en gård med tårn. Begrunnelsen er habilitet. Den som bor under et tårn, klarer ikke å vurdere naboens. § 2: Medlemmer kan eie og leie så mange tårn de vil, på ett vilkår. Foreningen får komme og se, både på tårnet og i det. Vi tar av oss skoene.
Les om medlemskap03 / Kartansvarliges spalte
Skøien hovedgård i Prinsessealléen 75 er lagt ut på Finn.no, med herskapsvilla og tårn fra 1895, en låve med klokketårn og 36 mål park.
Les saken →Kartansvarlig svarer Johannes: medhold om Øye-gården, ikke om Niels Juels gate 33A, og absolutt ikke om at roboten er følelsesløs. Med liste.
Les saken →
Innsendt innleggForeningens første innsendte debattinnlegg: Johannes svarer Spalten og mener registeret blander tårn, spir og takpryd.
Les saken →Norsk Tårnforening
Medlemmer blir med på tårntitteturer, foreslår tårn, retter registeret og stemmer i Tårndebatt. Eier eller leier du et tårn, gjelder § 2: foreningen får komme og se.
Meld deg inn